Skiturer og opplading til skirenn

Vintertid er veldig fin å bruke til å komme seg langt ut i marka. Gjerne tidlig om morgenen mens det enda er mørkt, før de andre er oppe, før det blir masse folk i marka. Hunden min Ops har blitt 14 år og får dessverre ikke være med på de lengre skiturene lengre. Men tidligere hadde jeg alltid hund med på skitur. Vi snørekjørte, og det gikk fort og lett.

Nå må jeg gå skiturer for egen maskin, men det passer jo bare kjempefint med å få trent litt. Teknikken skorter det på, men regner med at med litt hyppigere og lengre turer så vil den komme seg. Og det kan jo hende at jeg melder meg på et teknikkurs hos Skiforeningen.

Det går i klassisk. Skøyting får jeg omtrent til i ca 100 meter. Så jeg er skikkelig amatør. Uansett koser jeg meg på tur. Og det er jo det viktigste.

Så ble det skirenn. Min venninne som også tipset om KK-mila, tipset om KK-skimila. Så vi meldte oss på der. Dette skulle bli mitt første skirenn siden jeg gikk på barneskolen på 70-80-tallet.

Vinterens første skitur var 22. desember og etter det var det sparsomt med skiføre. Mens skiføret var på sitt beste var vi på en uken ferie i syden. Mannen ble litt irritert når jeg på sydenferie satt og leste skiforeningens føremelding, og irriterte meg over at vi faktisk var i syden da det var knallbra skiføre hjemme. Sydenturen førte med seg forkjølelse og influensa, så det ble ikke stort til trening i perioden etter. Og jeg stilte til start på KK-skimila med kun to skiturer som «trening».