Skirenn – for første gang siden barneskolen

Vinteren byr på herlige naturopplevelser i marka på ski, i hvert fall når det er snø og skiføre. Denne vinteren hadde en venninne og jeg meldt oss på KK-skimila. Et herlig lavterskel skirenn for oss vanlige som går på skitur og ikke løper på skitur. Det hadde blitt smått med trening gjennom vinteren. Dårlig skiføre og langvarig forkjølelse gjorde til at jeg kun hadde vært på to skiturer denne vinteren. Teknikken var det så som så med, men gøy skulle vi uansett ha det.

Det var egentlig meningen at start skulle være på Sognsvann, med målgang på Holmenkollen skistation. Men pga mildvær ble starten flyttet til Frognerseteren. Vi skulle gå en mil.

Vi ankom Frognerseteren og startområdet. Her var det velkomstdrikk og mange utsalgsboder for både mat og skiutstyr. Selfivegg var det der og en stor sene hvor vi fikk diverse informasjon. Når det nærmet seg start hadde vi felles oppvarming med en PT på senen.

Der starten skulle begynne var det flere som var veldig ivrige med å komme seg først til start. Vi tok det med ro og ventet til trengselen var over. Da havnet vi i baktroppen.

Etter bare noen få meter fant vi ut at det var dumt å havne så langt bak. Vi hadde da tenkt å løpe på ski og komme i mål så raskt vi kunne. Men foran oss var det flere som gikk på rekke og småpratet. Det gjorde det vanskelig å passere, men vi gjorde vårt beste. Da vi kom til en av de første utforbakkene vikk vi endelig sneket oss forbi en stor pulje. De valgte å snike seg rolig ned bakken, mens vi satte utfor.

Da vi ankom Ullevålseter var det drikkestasjon. Det passet egentlig veldig bra, da fikk vi sneket oss forbi de siste son tok det veldig rolig i skiløypa. Så bar det videre mot Holmenkollen.

KK-skimila var samme helg det var Holmenkolldag. Det hadde kommet masse mennesker og slått seg ned langs skiløypa med lavvoer. De hadde tent bål, spist mat, drukket øl og kommet skikkelig i stemning. Det var veldig artig da den feststemte gjengen heiet på oss inn mot mål.

Da vi kom til mål bar det rett inn i et stort aferski-telt. Her fikk vi drikke i et høyt glass og en goodiebag.

Det var en artig opplevelse, men følte jeg hadde litt større ambisjoner om å komme raskt til mål enn flere andre av deltakerne. Deltar jeg igjen neste år tror jeg at jeg skal forsøke å komme ut fra startområdet tidlig og ikke havne i baktroppen.

Skiturer og opplading til skirenn

Vintertid er veldig fin å bruke til å komme seg langt ut i marka. Gjerne tidlig om morgenen mens det enda er mørkt, før de andre er oppe, før det blir masse folk i marka. Hunden min Ops har blitt 14 år og får dessverre ikke være med på de lengre skiturene lengre. Men tidligere hadde jeg alltid hund med på skitur. Vi snørekjørte, og det gikk fort og lett.

Nå må jeg gå skiturer for egen maskin, men det passer jo bare kjempefint med å få trent litt. Teknikken skorter det på, men regner med at med litt hyppigere og lengre turer så vil den komme seg. Og det kan jo hende at jeg melder meg på et teknikkurs hos Skiforeningen.

Det går i klassisk. Skøyting får jeg omtrent til i ca 100 meter. Så jeg er skikkelig amatør. Uansett koser jeg meg på tur. Og det er jo det viktigste.

Så ble det skirenn. Min venninne som også tipset om KK-mila, tipset om KK-skimila. Så vi meldte oss på der. Dette skulle bli mitt første skirenn siden jeg gikk på barneskolen på 70-80-tallet.

Vinterens første skitur var 22. desember og etter det var det sparsomt med skiføre. Mens skiføret var på sitt beste var vi på en uken ferie i syden. Mannen ble litt irritert når jeg på sydenferie satt og leste skiforeningens føremelding, og irriterte meg over at vi faktisk var i syden da det var knallbra skiføre hjemme. Sydenturen førte med seg forkjølelse og influensa, så det ble ikke stort til trening i perioden etter. Og jeg stilte til start på KK-skimila med kun to skiturer som «trening».