Plantar fascitt er noe dritt

Det måtte vel skje meg også. Fysioterapeuten sa jeg var litt for ivrig, litt plattfot og … ja, det gikk den veien. Jeg som var så godt i gang. Grr. Drømmen om ultra og veien dit ser ut til å ha blitt litt lengre.

I lengre tid har jeg kjent at jeg var litt øm under foten, typisk om morgenen, eller etter å ha sittet en stund. Etter en lengre stund hvor det har kommet og gått, og sakte men sikkert ballet på seg, fant jeg det best å ta kontakt med legen for å be om henvisning til fysioterapeut. Men den dumme legen mente jeg skulle spise noen piller, og så ville alt bli så mye bedre. Jeg droppet pillene fordi jeg ikke hadde tro på at det var løsningen. Så da måtte jeg reise til fysioterapeut uten henvisning.

Ettersom deltakerne på EcoTrail fikk rabatt på en løpsanalyse på NIMI, tok jeg turen dit for en drøy måned siden. Der kom jeg i kontakt med en hyggelig manuellterapeut som jeg nå bestilte time hos. Jeg var der i går.

Det hun rådet meg til var en rekke øvelser, samt at jeg har lagt til noen ekstra ut fra hva jeg har lest meg til. Er bare litt motivert for at dette skal bli bra så fort som mulig.

IMG_3559Hun frarådet meg å delta på Oslo Maraton 2015, ta det helt med ro, bli bra – for så å bygge formen opp igjen etter det. Det er sikkert fornuftig.

Så da blir det sykling på meg en periode fremover, sammen med øvelsene jeg har fått på NIMI, pluss litt til. Øvelsene er som følger:

  • Tåhev sakte opp på 3 sekunder, og ned igjen på 2 sekunder. 3 sett à 10 repetisjoner. Når det fungerer greit på flatt gulv, kan man avansere til å gjøre det på en stepp eller i et trappetrinn. Etter det kan en gå videre til flatt gulv, men med noe under tærne slik at en samtidig får et strekk på plantarsenen. Deretter kan en gå videre til å ta det samme på en step,  i et trappetrinn eller noe.
  • Strekke leggmuskulaturen. Strekke med strakt kne, og med bøyd kne. For meg som er plattfot er det samtidig viktig under tøying med bøyd kne, at kneet samtidig går litt utover til siden og ikke faller inn mot midten. Strekking av leggmuskulaturen ser ut til å være noe av det viktigste jeg gjør.
  • Øvelser for å heve fotbuen og styrke muskulaturen i foten. Her kan en trene ved å sette foten på et håndkle og trekke håndkledet mot deg bare med tærne. En øvelse som kalles «short foot» hvor en trekker selve foten sammen slik at den blir kortere. Det tok litt til å få hjernen til å få kontakt med de rette musklene, men etter litt øvelse så kom det seg. Det finnes flere varianter her bl.a. denne
  • Strekke på plantarsenen. Sitte på kne med tærne i gulvet for å strekke på sener og muskler under foten. Det er også mulig å gjøre dette på andre måter som er mer forsiktige.
  • Massere under foten med en ball eller noe. Tennisball, massasjeball eller kanskje en flaske duger.
  • Massere leggene med massasjerulle. Dette synes jeg er litt vanskelig å få til. Har ikke helt teken på det, men det kommer vel med øvelse.
  • Strassburg sokk. Har bare så vidt begynt å bruke den, men i følge andre skal den fungere greit. Ikke spesielt behagelig å ha på den første natten, men en venner seg til det. Egner seg spesielt for de som har stramme og korte leggmuskler.
  • Øvelser for å forberede seg på å stå opp om morgenen. Om man har store smerter når man står opp om morgenen eller etter hvile så kan det være lurt å forberede foten. Strekk og bøy tærne 30-40 ganger, strekk og bøy ankelen 30-40 ganger og tegn sirkler med tærne gjentatte ganger før du står opp eller setter foten i gulvet. Noen steder anbefales det å tegne alfabetet med hver fot før en står opp. Det finnes mange varianter rundt samme tema, bl.a. denne
  • Liste over mulige tiltak for å bedre på plantar fascitis
    Liste over mulige tiltak for å bedre på plantar fasciitis. Referanse. Young, 2012

Ny frisk

Etter å ha tråkket over i august begynte løpingen veldig forsiktig i september, men først i november følte jeg at foten var som før og løpingen startet igjen som normalt. Det var blitt vinter så noe løping skjedde innendørs på mølle når vær og føre krevde det. Intervalltrening på mølle hos Elixia var egentlig veldig greit. Merket at det å ha intervalltrening sammen med andre som puschet var veldig bra. Merket at kondisjonen ble betraktelig bedre. Jeg ble kanskje litt for ivrig og i desember meldte noen smerter i leggen seg. Beinhinnebetennelse. Mølle var kanskje ikke min greie. Eller var det fordi jeg var for ivrig og hadde for rask progresjon etter å ikke ha løpt stort i august, september og oktober?

Uansett, det bar på Löplabbet. Jeg ønsket meg piggsko slik at jeg kunne løpe ute og slippe møllen selv om det var glatt. Og piggsko ble det. Et par Brooks med goretex som Löplabbet satt pigger i. Da kunne jeg starte igjen.

Mitt første løp på 25 år i vasken

Våren 2014 valgte jeg å melde meg på mosjonsløpet KK-mila i september sammen en venninne. Helt fra påske hadde jeg løpt relativt jevnlig og turene begynte å bli lengre, raskere og flere. Jeg tenkte at det ville være en fin motivasjon til å fortsette løpingen ved å melde seg på et løp.

Jeg brukte Endomondo for å logge turene og hadde tidligere også gått til anskaffelse av et pulsbelte. Gjennom Endomondo kunne jeg følge de andre vennene mine på appen og jeg kunne følge med pulsen og energibruken på turene. Og ikke minst kunne jeg se om min venninne var flinkere enn meg til å trene. Litt konkurranse må man ha i hverdagen også.

I august 2014 skulle vi gifte oss, så jeg tenkte at løping også var greit for å være sikker på at jeg fortsatt kom inn i kjolen jeg kjøpte tidligere på året.

Det ble mange fine løpeturer gjennom sommeren. Kondisjonen bedret seg og jeg tenkte at KK-mila fint burde gjennomføres på under 60 minutter.

En mandag ettermiddag i august 2014 var jeg og hunden min, Ops 14 år, på tur i marka. Vi gikk tur fordi hun har blitt gammel og ikke klarer å holde så godt følge på løpeturene lengre. Da det begynte å regne skulle jeg hente fram en regnjakke fra sekken. I stedet for å stoppe, fortsatte jeg å gå mens jeg fiklet med jakken og sekken.

Plutselig tråkket jeg over og vrikket foten noe skikkelig. Jeg har aldri vrikket foten før, aldri vært skadet noe sted. Så dette var skikkelig kjedelig. Og så var vi 7 km fra bilen. Jeg hinket meg mer eller mindre tilbake til bilen. Kom hjem fikk lagt foten høyt, hadde på is og håpet at det ville gå over raskt.

Etter et par dager uten bedring fant jeg at jeg måtte til legen å sjekke dette. Legen sendte meg til sykehuset for å ta bilder og der var det en røntgenlege som mente jeg hadde brudd og en annen som mente det ikke var brudd. Jaja. Uansett ble det fysioterapi neste og KK-mila gikk i vasken.

Det som var mest ergerlig var at nå som jeg hadde kommet så godt i gang etter å tidligere ha strevd med motivasjonen så skjer dette. Jeg ble sint, irritert, frustrert. Og så kom jeg til å tenkte på alle de andre som opplever noe av det samme, og så kanskje settes ut av spill for lengre tid enn meg. Jeg hadde det kanskje ikke så ille, men allikevel da….