Mitt første løp på 25 år i vasken

Våren 2014 valgte jeg å melde meg på mosjonsløpet KK-mila i september sammen en venninne. Helt fra påske hadde jeg løpt relativt jevnlig og turene begynte å bli lengre, raskere og flere. Jeg tenkte at det ville være en fin motivasjon til å fortsette løpingen ved å melde seg på et løp.

Jeg brukte Endomondo for å logge turene og hadde tidligere også gått til anskaffelse av et pulsbelte. Gjennom Endomondo kunne jeg følge de andre vennene mine på appen og jeg kunne følge med pulsen og energibruken på turene. Og ikke minst kunne jeg se om min venninne var flinkere enn meg til å trene. Litt konkurranse må man ha i hverdagen også.

I august 2014 skulle vi gifte oss, så jeg tenkte at løping også var greit for å være sikker på at jeg fortsatt kom inn i kjolen jeg kjøpte tidligere på året.

Det ble mange fine løpeturer gjennom sommeren. Kondisjonen bedret seg og jeg tenkte at KK-mila fint burde gjennomføres på under 60 minutter.

En mandag ettermiddag i august 2014 var jeg og hunden min, Ops 14 år, på tur i marka. Vi gikk tur fordi hun har blitt gammel og ikke klarer å holde så godt følge på løpeturene lengre. Da det begynte å regne skulle jeg hente fram en regnjakke fra sekken. I stedet for å stoppe, fortsatte jeg å gå mens jeg fiklet med jakken og sekken.

Plutselig tråkket jeg over og vrikket foten noe skikkelig. Jeg har aldri vrikket foten før, aldri vært skadet noe sted. Så dette var skikkelig kjedelig. Og så var vi 7 km fra bilen. Jeg hinket meg mer eller mindre tilbake til bilen. Kom hjem fikk lagt foten høyt, hadde på is og håpet at det ville gå over raskt.

Etter et par dager uten bedring fant jeg at jeg måtte til legen å sjekke dette. Legen sendte meg til sykehuset for å ta bilder og der var det en røntgenlege som mente jeg hadde brudd og en annen som mente det ikke var brudd. Jaja. Uansett ble det fysioterapi neste og KK-mila gikk i vasken.

Det som var mest ergerlig var at nå som jeg hadde kommet så godt i gang etter å tidligere ha strevd med motivasjonen så skjer dette. Jeg ble sint, irritert, frustrert. Og så kom jeg til å tenkte på alle de andre som opplever noe av det samme, og så kanskje settes ut av spill for lengre tid enn meg. Jeg hadde det kanskje ikke så ille, men allikevel da….