EcoTrail Oslo 2015

Det var et eller annet som appelerte til EcoTrail. Meldte meg på ved juletider og da var jeg egentlig ikke så godt kjent med konseptet, men hadde lest litt om andre som hadde deltatt, så reklame og bet på. Utpå senvinteren/våren så jeg Lise Lysfjord Pettersen sin blogg og leste om EcoTrail Paris her og på Runners World.

Er med i et par grupper på Facebook om løping og her var det flere som skrev om EcoTrail Oslo, det virket som om det var det helt store dette året.

Så da var jeg altså påmeldt 18K. Starten skulle gå fra Fossum Idrettsplass og vi skulle løpe ned Lysakerelva ned til Lysaker, og derfra langs fjorden til Sukkerbiten ved Operaen. Jeg hadde ikke løpt så langt tidligere. Mine langturer har vært på inntil 13 km. Men dette skulle ikke være umulig tenkte jeg.

Noe av konseptet med EcoTrail er at man skal reise kollektivt til og fra, man skal ha med seg det man trenger å spise og drikke underveis, og løypa skal være på stier (så langt det lar seg gjøre) ved og i storbyen.

Ettersom jeg ikke hadde løpt et slik løp før leste jeg litt på nettet og fant ut at det var en fordel å gå til anskaffelse av en drikkesekk og ta med meg noen energibarer og kanskje en nøttepose.

Jeg var ikke så lokalkjent på Fossum at jeg visse nøyaktig hvor idrettsplassen var så jeg syklet meg en tur et par dager før for å orientere meg.

IMG_3628
Fra startområdet på Fossum

Dagen var kommet og det bar avgårde til starten. Jeg reiste denne gangen med trikken (eller-T-banen som det heter i Oslo) til
Eiksmarka og gikk derfra sammen med flere andre deltakerne. På Fossum var det ankommet flere andre og den store aktiviteten på plassen var dokø. Stilte meg i køen for sikkerhetsskyld, men da jeg oppdaget at dette ville ta veldig lang tid tok jeg sjansen på å droppe det.

Det var litt tid til start så jeg rakk å varme litt opp, strekke litt ut før det bar avgårde. I motsetning til Sentrumsløpet holdt gruppen en akkurat passe fart. Det var noen som raste avgårde, men jeg følte jeg lå sånn midt i feltet i akkurat passe fart. Det gikk fint av gårde til vi kom på smale stier langt Lysakerelva. Det hadde regnet dagene før så det var glatt og sleipt. Flere valgte å gå og det gjorde jeg også. Det var heller ikke lett å passere andre der det var så smalt.

IMG_3629
En liten gruppe på tur ned langs Lysakerelva

Det var flere internasjonale deltakere med på EcoTrail og praten i løpa gikk på flere språk. Opplevde også at folk var veldig oppmerksomme og hjelpsomme. En person snublet på de glatte stiene og folk var raskt på pletten for å hjelpe til og spørre om alt gikk bra. Noen av de utenlandske deltakerne tok seg også tid til å stoppe og ta bilder langs løypa. Følte at dette var et veldig hyggelig løp, vi var alle på samme tur sammen.

Jeg hadde med meg 1,5 liter vann på ryggen og to energibarer. Da vi kom til Frognerkilen hadde jeg gått tom for vann og barer. Kjente at jeg burde hatt mer drikke, men sånn var det bare. Vi hadde fortsatt et stykke igjen frem til Operaen.

IMG_4248
Skjermdump fra Endomondo

Det egentlig ganske greit videre. Kroppen gikk på autopilot, men da vi nærmet oss Aker Brygge klarte jeg å snuble og trille rundt på asfalten. Var blitt sliten og sløv og fulgte ikke så godt med på den lille steinen som lå der. Tørst var jeg og hodet virket ikke helt som det skulle.

Til slutt så vi mål ved Operaen. Den siste kilometeren virket så uendelig lang. Da jeg kom i mål fikk hentet fram drikkekoppen fra sekken og drakk flere omganger. I målområdet var det drikke og varm suppe til alle deltakerne.Vi fikk t-skjorte og medalje.

Beina virket uforskammet friske og spreke etter turen, men følte at vannmangel underveis la litt demper på den siste strekningen inn mot mål. Dette lærer man av, så neste år blir det større drikkeblære.

Det var flere utstyrsleverndører som hadde stand der så jeg tittet litt rund. Jeg oppdaget også at NIMI tilbød gratis massasje. Det tenkte jeg kunne være kjempefint nå etter et løp. 10 minutter massasje var kjempedeilig. Etter det tok jeg toget hjem.

Som en oppsummering. Det var et fint løp, god stemning i løypa, hyggelige folk, bra konsept og jeg har allerede meldt meg på EcoTril Oslo 2016, 30 kmIMG_3631

Sentrumsløpet 2015

Jeg hadde meldt meg på Sentrumsløpet ved juletider, gjort mine forberedelser, hentet startnummer, og nå var dagen her. Jeg mener å erindre at jeg løp Sentrumsløpet en gang helt på begynnelsen av 90-tallet også. På den tiden løp jeg et og annet mosjonsløp. Og nå var det på’n igjen 🙂

Ettersom dette var mitt første løp på ca 25 år husket jeg ikke helt hvordan dette var. For at det ikke skulle bli kaos på et eller annet vis, tok jeg toget fra Asker til Nationalteateret.  Da vi kom ut av Nationalteateret stasjon møtte jeg folkehavet. Masse mennesker i byen med løpeantrekk. Det var i hvertfall ingen tvil om at jeg hadde møtt opp på rett sted til rett tid.

Jeg hadde god tid bl.a. fordi jeg havnet i pulje 9. Det var ikke så lett å vite hvilken tid jeg kom til å bruke da jeg meldte meg på, så jeg hadde gjettet på 60 minutter. Tenkte det var bedre å ta forsiktig i, enn å være for ambisiøs.

Ettersom jeg hadde god tid gikk jeg for å orientere meg litt. Jeg fant hvor starten for pulje 9 skulle være, hvor vi skulle levere bagasjen og ….. hvor er toalettet. Selvfølgelig er det noe som melder seg. Jeg tok sjansen på å se etter det inne på Palleet, det hadde også mange andre gjort, men valgte å stille meg i den køen.

Etter det bar det til  bagasjelevering. Her hadde det dannet seg en utrolig lang kø to kvartaler bortover. Etter å ha levert bagasjen gikk jeg til startområdet for å begynne å varme opp litt. Det var såpass tett med folk at det var ikke lett å gjøre annet enn å hoppe opp og ned på stedet. Puljene beveget seg sakte fremover ettersom en og en pulje startet. Så var det vår tur. PANG,  der gikk starten.

IMG_3422
Skjermdump fra Endomondo

Strategien var å holde det gående relativt jevnt. Jeg valgte å følge pulsklokka og valgte å ligge på ca. 170 i puls gjennom løpet. Selvfølgelig ble det litt variasjon, +/- 5. Men jeg opplevde at det fungerte veldig fint.

Pulje 9 hadde flere deltakere som tok det pent og rolig, flere som gikk i motbakkene og noen som var veldig sosiale og lagde en bred rekke av deltakere som skravlet underveis. Det første til en del kødannelse og det ble litt problemer med å komme seg forbi enkelte steder. Men etter hvert ble det litt mer spredning i feltet og det var lettere å komme forbi.

Løpet gikk over all forventning, men kjente når vi nærmet oss drikkestasjonen i Bygdøy Alle at det virkelig var på tide med litt påfyll, ellers ville det ikke gått særlig i samme tempo. Jeg valgte å drikke vann istedet for sportsdrikk. Har egentlig ingen erfaring med sportsdrikk, og tips fra andre jeg har lest på nett er at man ikke skal drikke eller spise noe under et løp som man ikke har erfaring med fra før. Faren for å bli dårlig i magen bør man unngå. En kort stopp og to glass vann gjorde susen.

Så bar det videre og vi nærmet oss mål. Opp Karl Johans gate gikk veldig bra og tenkte at det hadde vært gøy å avslutte med et raskt tempo. Det var faktisk ikke så lett. Mine Newtonsko like ikke så godt relativt ny brostein. Så jeg forsøkte å sikte på å lande på brosteinen slik at jeg ikke skulle lande i sprekkene mellom. Det var ikke så lett, så jeg måtte slakke litt på tempoet.

Uansett – jeg kom i mål og var kjempefornøyd med tiden til at dette var mitt første løp på 25 år. 56 minutter synes jeg var bra til å være meg nå.

LøpsanalyseDet blir Sentrumsløpet til neste år også. Da tenker jeg å melde meg på i en annen pulje og si at jeg kommer til å løpe på 45 minutter. Da slipper jeg kanskje kødannelse, får drahjelp av de andre som løper raskt og tiden vil sannsynligvis bli bedre 🙂

Garmin sier at jeg pr i dag burde løpe 10K på 48 minutter, da kanskje jeg kan klare 45 med litt mer trening.

Så da er målet for Sentrumsløpet 2016 satt – 45 minutter.