Stikkord: EcoTrail

Det var et eller annet som appelerte til EcoTrail. Meldte meg på ved juletider og da var jeg egentlig ikke så godt kjent med konseptet, men hadde lest litt om andre som hadde deltatt, så reklame og bet på. Utpå senvinteren/våren så jeg Lise Lysfjord Pettersen sin blogg og leste om EcoTrail Paris her og på Runners World.

Er med i et par grupper på Facebook om løping og her var det flere som skrev om EcoTrail Oslo, det virket som om det var det helt store dette året.

Så da var jeg altså påmeldt 18K. Starten skulle gå fra Fossum Idrettsplass og vi skulle løpe ned Lysakerelva ned til Lysaker, og derfra langs fjorden til Sukkerbiten ved Operaen. Jeg hadde ikke løpt så langt tidligere. Mine langturer har vært på inntil 13 km. Men dette skulle ikke være umulig tenkte jeg.

Noe av konseptet med EcoTrail er at man skal reise kollektivt til og fra, man skal ha med seg det man trenger å spise og drikke underveis, og løypa skal være på stier (så langt det lar seg gjøre) ved og i storbyen.

Ettersom jeg ikke hadde løpt et slik løp før leste jeg litt på nettet og fant ut at det var en fordel å gå til anskaffelse av en drikkesekk og ta med meg noen energibarer og kanskje en nøttepose.

Jeg var ikke så lokalkjent på Fossum at jeg visse nøyaktig hvor idrettsplassen var så jeg syklet meg en tur et par dager før for å orientere meg.

Dagen var kommet og det bar avgårde til starten. Jeg reiste denne gangen med trikken (eller-T-banen som det heter i Oslo) til
Eiksmarka og gikk derfra sammen med flere andre deltakerne. På Fossum var det ankommet flere andre og den store aktiviteten på plassen var dokø. Stilte meg i køen for sikkerhetsskyld, men da jeg oppdaget at dette ville ta veldig lang tid tok jeg sjansen på å droppe det.

Det var litt tid til start så jeg rakk å varme litt opp, strekke litt ut før det bar avgårde. I motsetning til Sentrumsløpet holdt gruppen en akkurat passe fart. Det var noen som raste avgårde, men jeg følte jeg lå sånn midt i feltet i akkurat passe fart. Det gikk fint av gårde til vi kom på smale stier langt Lysakerelva. Det hadde regnet dagene før så det var glatt og sleipt. Flere valgte å gå og det gjorde jeg også. Det var heller ikke lett å passere andre der det var så smalt.

Det var flere internasjonale deltakere med på EcoTrail og praten i løpa gikk på flere språk. Opplevde også at folk var veldig oppmerksomme og hjelpsomme. En person snublet på de glatte stiene og folk var raskt på pletten for å hjelpe til og spørre om alt gikk bra. Noen av de utenlandske deltakerne tok seg også tid til å stoppe og ta bilder langs løypa. Følte at dette var et veldig hyggelig løp, vi var alle på samme tur sammen.

Jeg hadde med meg 1,5 liter vann på ryggen og to energibarer. Da vi kom til Frognerkilen hadde jeg gått tom for vann og barer. Kjente at jeg burde hatt mer drikke, men sånn var det bare. Vi hadde fortsatt et stykke igjen frem til Operaen.

Det egentlig ganske greit videre. Kroppen gikk på autopilot, men da vi nærmet oss Aker Brygge klarte jeg å snuble og trille rundt på asfalten. Var blitt sliten og sløv og fulgte ikke så godt med på den lille steinen som lå der. Tørst var jeg og hodet virket ikke helt som det skulle.

Til slutt så vi mål ved Operaen. Den siste kilometeren virket så uendelig lang. Da jeg kom i mål fikk hentet fram drikkekoppen fra sekken og drakk flere omganger. I målområdet var det drikke og varm suppe til alle deltakerne.Vi fikk t-skjorte og medalje.

Beina virket uforskammet friske og spreke etter turen, men følte at vannmangel underveis la litt demper på den siste strekningen inn mot mål. Dette lærer man av, så neste år blir det større drikkeblære.

Det var flere utstyrsleverndører som hadde stand der så jeg tittet litt rund. Jeg oppdaget også at NIMI tilbød gratis massasje. Det tenkte jeg kunne være kjempefint nå etter et løp. 10 minutter massasje var kjempedeilig. Etter det tok jeg toget hjem.

Som en oppsummering. Det var et fint løp, god stemning i løypa, hyggelige folk, bra konsept og jeg har allerede meldt meg på EcoTril Oslo 2016, 30 km