Bislett 50km

Som jeg skrev tidligere dristet jeg meg til å overta startnummeret til Karianne på Bislett 50km. Dette var helt utenom alle planer jeg hadde. Men en utfordring kan man ikke si nei til  

Jeg har aldri løpt så langt tidligere, men etter forrige helgs erfaring med 20km på Bislett tenkte jeg at dette kunne jo gå. Da jeg kom møtte jeg kjente fjes og ble med litt rundt for å orientere meg om hvor vi skulle starte. 

Starten gikk og jeg valgte å holde følge med andre som hadde passe fart. Vi var en gruppe som hadde en fart på ca. 6 min pr km. Det synes jeg var akkurat passe, og det holdt runde etter runde. Etter hvert dukket det opp kjentfolk langs banen som hilse og heiet.  

Etter et par timer hadde jeg en kort stopp på toalettet, og da mistet jeg gruppen jeg løp med. Jeg fant andre å henge meg på og det gikk egentlig veldig lett runde på runde. Dette kunne bare gå veien tenkte jeg, og så for meg å klare distansen på ca 6 timer. Kondisen 

var fin, jeg hadde nok futt i kroppen til å holde ut følte jeg. Men etter ca. tre timer begynte den ene hamstringen å gjøre vondt, ikke lenge etter meldte den andre seg. Jeg fant at det var best en kort stopp hos fysioterapeutene. De sa jeg hadde fått krampe, masserte litt og at jeg burde gå litt før jeg løp igjen.  

Jeg gikk ca en halv runde før jeg tok til å løpe igjen. Det gikk nesten greit, selv om begge hamstringene var vonde. Etter en stund meldte den venstre leggen seg, det ble mer og mer smertefullt og jeg tok enda en ”pit stop” hos fysioterapeutene. Litt massasje hjalp litt, men ikke nok. Jeg kreket meg noen runder til. Men det ble bare vondere og vondere. 

Til slutt fant jeg det best å bryte. Det skal ikke være så vondt å løpe. Dette skal jo være gøy. Men jeg holdt fint i tre timer, men brøt etter 3,5 time. 

På pulsklokka (med fotsensor tilkoblet) løp jeg 29 km. Tror den offisielle distansen var litt kortere. Uansett synes jeg det gikk veldig greit de første 25 km.  

Etter å ha forsøkt seg på denne distansen lærte jeg veldig mye. Det er viktig med styrketrening, lytt til kroppen og bryt når det begynner å gjøre vondt. Ikke vent til det blir uutholdelig. 

De nærmeste dagene etter Bislett 50km hadde jeg store smerter i den ene leggen. Soleus hadde fått seg en skikkelig påkjenning fortalte fysioterapeuten min. Hvile, massasje, uttøying og styrketrening må til.  

Brå overgang til hardt underlag var muligens den viktigste årsaken til at soleus sviktet. Kramper i hamstring var sannsynligvis for lite trening på lengre distanser og manglende styrketrening. Så da vet jeg hva jeg har å gjøre fremover.

På grensen til å bli bra?

Det er å deilig å ha kommet i gang med løpingen igjen. Men det er en kunst å forsøke å begrense seg. hodet vil liksom mer en beina burde.
Når jeg nå holder på å sakte men sikkert øke ukentlig distanse etter å ha hatt problemer med plantas fascitt siden i våres føler jeg at jeg begynner å kjenne litt på hvordan opptreningen fungerer.

Etter den to mnd lange løpepausen følte jeg at føttene var kjempefine. Etter den første løpeturen kjente jeg at føttene var kjempefint, men dagen etter merket jeg at løpeturen hadde tatt på. Jeg hadde smerter under foten etter at jeg reiste meg, men på langt nær så mye smerter som tidligere. Rådet fra fysioterapeuten var å ha minst to dager pause mellom hver løpetur.

Dag to etter løpeturen var smertene betydelig mindre, og dag tre var foten som før løpeturen og kanskje ørlite bedre. Så ble det ny løpetur, nye smerter på dag to, og betydelig bedre på dag tre. Og sånn ser det ut til å fortsette. Jeg merker at lengre løpeturer gir større smerter, men foten tar seg inn og er løpbar igjen på dag tre. jeg håper at foten sakte men sikkert vil bli sterkere slik at jeg ikke for smerter under etter løpeturene. Vi får se.

I dag ble det ikke løpetur på meg ettersom jeg løp i går. Ser at jeg burde ha sett på værmeldingen før helge, for været i dag hadde vært helt fantastisk å løpe i.

Det er helt fantastisk å løpe når frosten har kommet og det er sol. Når det er skikkelig barfrost er det fantastisk å løpe på myrene i skogen. Myrer som har frosset og som bærer godt.

Forsiktig forsiktig

Etter at jeg tidligere har forsøkt å komme meg etter skade og feilet to ganger, må jeg klare å gjøre det riktig nå. Tidligere i sommer trodde jeg  at jeg var klar for å løpe igjen nesten som før. Optimistisk satte jeg i gang, men var for motivert og ivrig. Og vips tilbake til start, hele to ganger.

Jaja. Da fant jeg ut at jeg fikk ta en pause til jeg var nesten helt bra. Pausen ble på hele to mnd. Så tok jeg kontakt med en ny fysitoterapeut på Løp- og idrettsklinikken i Asker som anbefalte meg en såle i skoen som skulle støtte opp under fotbuen. Sålen skulle jeg bruke til daglig og ellers flytte rundt i de skoene jeg til enhver tid brukte, også de skoene jeg skulle bruke på løpeturer. Sålen var litt ubehagelig den første dagen, men samtidig følte den også litt godt.  Sånn godt-vondt omtrent. Etter få dager merket jeg ganske stor fremgang og etter råd fra fysioterapeuten skulle jeg ta noen forsiktige løpeturer.

IMG_5239
Godt å komme seg til skogs

Den første turen var på ca 2,5 km. Det føltes deilig å løpe igjen, men etter nesten 2 mnd uten løping var det litt tungt også. Dagen etter kjente jeg det under foten, men det kom seg raskt tilbake til slik det var før løpeturen. Råd fra fysioterapeut var å vente minst 2 dager mellom hver løpetur. Da to dager hadde gått tok jeg en tur til. Denne gangen økte jeg med 1 km, ventet i to dager for å la foten komme seg og samtidig kjenne om foten var klar for en tur til. Så tok jeg en løpetur til og la til enda en km. Så en kortere tur, en litt lengre og litt kort igjen. Slik har jeg holdt på i tre uker nå og det fungerer kjempefint. Er litt stiv om morgenen når jeg tar de første stegene, men bortsett fra det er det kjempefint. Uansett mye bedre enn det var og utviklingen går i riktig retning.

Nå gjelder det å øke sakte men sikkert. Huske på å ikke bli for ivrig. Fysioterapeut anbefalt også at jeg skulle øke distansen, men fortsette å ha to dager pause i mellom hver løpetur inntil jeg følte meg helt fin. Da kunne jeg driste meg til enkelte korte turer mellom.

Så da er det bare å fortsette å øke forsiktig forsiktig.

Da er jeg igang igjen

 

På vei til jobb
På vei til jobb

Pga plantar fascitt har det blitt sparsomt med løping i sommer. Det ble derimot mer sykling. Det er både en fin transportmetode, en veldig bra måte å våkne på om morgenen når man sykler til jobb og ikke minst en veldig fin måte å trene på. Tidligere tenkte jeg stadig på de som bodde slik til at de kunne løpe til jobb, og var litt misunnelig på de. Men nå synes jeg at jeg har akkurat passe vei til jobb for å få en fin sykkeltur. Jeg bruker omkring 45 minutter.

I den siste tiden har jeg gjort det jeg kan av øvelser som ulike former for tøying, styrkeøvelser, spesialsokk om natten og behandling med nåler, massasje og trykkbølge. Det ser heldigvis ut til å ha hjulpet godt. Manuellterapeuten min sier det går bra å begynne å løpe forsiktig igjen, og jeg hadde min først løpetur i denne omgang på søndag. Det var en utrolig deilig følelse å få komme seg ut på en løpetur. Det ble bare en kort tur på omkring 3 km, og jeg la inn to gåpauser på et minutt eller to. Dagen etter var foten mye bedre. Jeg vil tro det å bruke foten forsiktig og samtidig få en del blodsirkulasjon i området vil bidra positivt.

Syverstaddammen og løpesti
Løpesti ved Syverstaddammen

Uansett, nå er jeg i gang igjen og det gir en veldig god følelse. For å ikke gjøre noe overilt skal jeg følge en plan. Jeg skal i begynnelsen ha ca 2 dager pause mellom hver løpetur. Fungerer det fint over en to ukers periode kan jeg driste meg til å ha en dag i mellom en og annen gang. Og om det fungerer kan jeg øke distansen. For sikkerhetsskyld lagde jeg en treningsplan på Endomondo for å klare å moderere meg.

Jeg er veldig glad for å være i gang igjen.

Plantar fascitt er noe dritt

Det måtte vel skje meg også. Fysioterapeuten sa jeg var litt for ivrig, litt plattfot og … ja, det gikk den veien. Jeg som var så godt i gang. Grr. Drømmen om ultra og veien dit ser ut til å ha blitt litt lengre.

I lengre tid har jeg kjent at jeg var litt øm under foten, typisk om morgenen, eller etter å ha sittet en stund. Etter en lengre stund hvor det har kommet og gått, og sakte men sikkert ballet på seg, fant jeg det best å ta kontakt med legen for å be om henvisning til fysioterapeut. Men den dumme legen mente jeg skulle spise noen piller, og så ville alt bli så mye bedre. Jeg droppet pillene fordi jeg ikke hadde tro på at det var løsningen. Så da måtte jeg reise til fysioterapeut uten henvisning.

Ettersom deltakerne på EcoTrail fikk rabatt på en løpsanalyse på NIMI, tok jeg turen dit for en drøy måned siden. Der kom jeg i kontakt med en hyggelig manuellterapeut som jeg nå bestilte time hos. Jeg var der i går.

Det hun rådet meg til var en rekke øvelser, samt at jeg har lagt til noen ekstra ut fra hva jeg har lest meg til. Er bare litt motivert for at dette skal bli bra så fort som mulig.

IMG_3559Hun frarådet meg å delta på Oslo Maraton 2015, ta det helt med ro, bli bra – for så å bygge formen opp igjen etter det. Det er sikkert fornuftig.

Så da blir det sykling på meg en periode fremover, sammen med øvelsene jeg har fått på NIMI, pluss litt til. Øvelsene er som følger:

  • Tåhev sakte opp på 3 sekunder, og ned igjen på 2 sekunder. 3 sett à 10 repetisjoner. Når det fungerer greit på flatt gulv, kan man avansere til å gjøre det på en stepp eller i et trappetrinn. Etter det kan en gå videre til flatt gulv, men med noe under tærne slik at en samtidig får et strekk på plantarsenen. Deretter kan en gå videre til å ta det samme på en step,  i et trappetrinn eller noe.
  • Strekke leggmuskulaturen. Strekke med strakt kne, og med bøyd kne. For meg som er plattfot er det samtidig viktig under tøying med bøyd kne, at kneet samtidig går litt utover til siden og ikke faller inn mot midten. Strekking av leggmuskulaturen ser ut til å være noe av det viktigste jeg gjør.
  • Øvelser for å heve fotbuen og styrke muskulaturen i foten. Her kan en trene ved å sette foten på et håndkle og trekke håndkledet mot deg bare med tærne. En øvelse som kalles «short foot» hvor en trekker selve foten sammen slik at den blir kortere. Det tok litt til å få hjernen til å få kontakt med de rette musklene, men etter litt øvelse så kom det seg. Det finnes flere varianter her bl.a. denne
  • Strekke på plantarsenen. Sitte på kne med tærne i gulvet for å strekke på sener og muskler under foten. Det er også mulig å gjøre dette på andre måter som er mer forsiktige.
  • Massere under foten med en ball eller noe. Tennisball, massasjeball eller kanskje en flaske duger.
  • Massere leggene med massasjerulle. Dette synes jeg er litt vanskelig å få til. Har ikke helt teken på det, men det kommer vel med øvelse.
  • Strassburg sokk. Har bare så vidt begynt å bruke den, men i følge andre skal den fungere greit. Ikke spesielt behagelig å ha på den første natten, men en venner seg til det. Egner seg spesielt for de som har stramme og korte leggmuskler.
  • Øvelser for å forberede seg på å stå opp om morgenen. Om man har store smerter når man står opp om morgenen eller etter hvile så kan det være lurt å forberede foten. Strekk og bøy tærne 30-40 ganger, strekk og bøy ankelen 30-40 ganger og tegn sirkler med tærne gjentatte ganger før du står opp eller setter foten i gulvet. Noen steder anbefales det å tegne alfabetet med hver fot før en står opp. Det finnes mange varianter rundt samme tema, bl.a. denne
  • Liste over mulige tiltak for å bedre på plantar fascitis
    Liste over mulige tiltak for å bedre på plantar fasciitis. Referanse. Young, 2012

Ny frisk

Etter å ha tråkket over i august begynte løpingen veldig forsiktig i september, men først i november følte jeg at foten var som før og løpingen startet igjen som normalt. Det var blitt vinter så noe løping skjedde innendørs på mølle når vær og føre krevde det. Intervalltrening på mølle hos Elixia var egentlig veldig greit. Merket at det å ha intervalltrening sammen med andre som puschet var veldig bra. Merket at kondisjonen ble betraktelig bedre. Jeg ble kanskje litt for ivrig og i desember meldte noen smerter i leggen seg. Beinhinnebetennelse. Mølle var kanskje ikke min greie. Eller var det fordi jeg var for ivrig og hadde for rask progresjon etter å ikke ha løpt stort i august, september og oktober?

Uansett, det bar på Löplabbet. Jeg ønsket meg piggsko slik at jeg kunne løpe ute og slippe møllen selv om det var glatt. Og piggsko ble det. Et par Brooks med goretex som Löplabbet satt pigger i. Da kunne jeg starte igjen.

Mitt første løp på 25 år i vasken

Våren 2014 valgte jeg å melde meg på mosjonsløpet KK-mila i september sammen en venninne. Helt fra påske hadde jeg løpt relativt jevnlig og turene begynte å bli lengre, raskere og flere. Jeg tenkte at det ville være en fin motivasjon til å fortsette løpingen ved å melde seg på et løp.

Jeg brukte Endomondo for å logge turene og hadde tidligere også gått til anskaffelse av et pulsbelte. Gjennom Endomondo kunne jeg følge de andre vennene mine på appen og jeg kunne følge med pulsen og energibruken på turene. Og ikke minst kunne jeg se om min venninne var flinkere enn meg til å trene. Litt konkurranse må man ha i hverdagen også.

I august 2014 skulle vi gifte oss, så jeg tenkte at løping også var greit for å være sikker på at jeg fortsatt kom inn i kjolen jeg kjøpte tidligere på året.

Det ble mange fine løpeturer gjennom sommeren. Kondisjonen bedret seg og jeg tenkte at KK-mila fint burde gjennomføres på under 60 minutter.

En mandag ettermiddag i august 2014 var jeg og hunden min, Ops 14 år, på tur i marka. Vi gikk tur fordi hun har blitt gammel og ikke klarer å holde så godt følge på løpeturene lengre. Da det begynte å regne skulle jeg hente fram en regnjakke fra sekken. I stedet for å stoppe, fortsatte jeg å gå mens jeg fiklet med jakken og sekken.

Plutselig tråkket jeg over og vrikket foten noe skikkelig. Jeg har aldri vrikket foten før, aldri vært skadet noe sted. Så dette var skikkelig kjedelig. Og så var vi 7 km fra bilen. Jeg hinket meg mer eller mindre tilbake til bilen. Kom hjem fikk lagt foten høyt, hadde på is og håpet at det ville gå over raskt.

Etter et par dager uten bedring fant jeg at jeg måtte til legen å sjekke dette. Legen sendte meg til sykehuset for å ta bilder og der var det en røntgenlege som mente jeg hadde brudd og en annen som mente det ikke var brudd. Jaja. Uansett ble det fysioterapi neste og KK-mila gikk i vasken.

Det som var mest ergerlig var at nå som jeg hadde kommet så godt i gang etter å tidligere ha strevd med motivasjonen så skjer dette. Jeg ble sint, irritert, frustrert. Og så kom jeg til å tenkte på alle de andre som opplever noe av det samme, og så kanskje settes ut av spill for lengre tid enn meg. Jeg hadde det kanskje ikke så ille, men allikevel da….