Som jeg skrev tidligere dristet jeg meg til å overta startnummeret til Karianne på Bislett 50km. Dette var helt utenom alle planer jeg hadde. Men en utfordring kan man ikke si nei til
Jeg har aldri løpt så langt tidligere, men etter forrige helgs erfaring med 20km på Bislett tenkte jeg at dette kunne jo gå. Da jeg kom møtte jeg kjente fjes og ble med litt rundt for å orientere meg om hvor vi skulle starte.
Starten gikk og jeg valgte å holde følge med andre som hadde passe fart. Vi var en gruppe som hadde en fart på ca. 6 min pr km. Det synes jeg var akkurat passe, og det holdt runde etter runde. Etter hvert dukket det opp kjentfolk langs banen som hilse og heiet.
Etter et par timer hadde jeg en kort stopp på toalettet, og da mistet jeg gruppen jeg løp med. Jeg fant andre å henge meg på og det gikk egentlig veldig lett runde på runde. Dette kunne bare gå veien tenkte jeg, og så for meg å klare distansen på ca 6 timer. Kondisen
var fin, jeg hadde nok futt i kroppen til å holde ut følte jeg. Men etter ca. tre timer begynte den ene hamstringen å gjøre vondt, ikke lenge etter meldte den andre seg. Jeg fant at det var best en kort stopp hos fysioterapeutene. De sa jeg hadde fått krampe, masserte litt og at jeg burde gå litt før jeg løp igjen.
Jeg gikk ca en halv runde før jeg tok til å løpe igjen. Det gikk nesten greit, selv om begge hamstringene var vonde. Etter en stund meldte den venstre leggen seg, det ble mer og mer smertefullt og jeg tok enda en ”pit stop” hos fysioterapeutene. Litt massasje hjalp litt, men ikke nok. Jeg kreket meg noen runder til. Men det ble bare vondere og vondere.
Til slutt fant jeg det best å bryte. Det skal ikke være så vondt å løpe. Dette skal jo være gøy. Men jeg holdt fint i tre timer, men brøt etter 3,5 time.
På pulsklokka (med fotsensor tilkoblet) løp jeg 29 km. Tror den offisielle distansen var litt kortere. Uansett synes jeg det gikk veldig greit de første 25 km.
Etter å ha forsøkt seg på denne distansen lærte jeg veldig mye. Det er viktig med styrketrening, lytt til kroppen og bryt når det begynner å gjøre vondt. Ikke vent til det blir uutholdelig.
De nærmeste dagene etter Bislett 50km hadde jeg store smerter i den ene leggen. Soleus hadde fått seg en skikkelig påkjenning fortalte fysioterapeuten min. Hvile, massasje, uttøying og styrketrening må til.
Brå overgang til hardt underlag var muligens den viktigste årsaken til at soleus sviktet. Kramper i hamstring var sannsynligvis for lite trening på lengre distanser og manglende styrketrening. Så da vet jeg hva jeg har å gjøre fremover.
