På grensen til å bli bra?

Det er å deilig å ha kommet i gang med løpingen igjen. Men det er en kunst å forsøke å begrense seg. hodet vil liksom mer en beina burde.
Når jeg nå holder på å sakte men sikkert øke ukentlig distanse etter å ha hatt problemer med plantas fascitt siden i våres føler jeg at jeg begynner å kjenne litt på hvordan opptreningen fungerer.

Etter den to mnd lange løpepausen følte jeg at føttene var kjempefine. Etter den første løpeturen kjente jeg at føttene var kjempefint, men dagen etter merket jeg at løpeturen hadde tatt på. Jeg hadde smerter under foten etter at jeg reiste meg, men på langt nær så mye smerter som tidligere. Rådet fra fysioterapeuten var å ha minst to dager pause mellom hver løpetur.

Dag to etter løpeturen var smertene betydelig mindre, og dag tre var foten som før løpeturen og kanskje ørlite bedre. Så ble det ny løpetur, nye smerter på dag to, og betydelig bedre på dag tre. Og sånn ser det ut til å fortsette. Jeg merker at lengre løpeturer gir større smerter, men foten tar seg inn og er løpbar igjen på dag tre. jeg håper at foten sakte men sikkert vil bli sterkere slik at jeg ikke for smerter under etter løpeturene. Vi får se.

I dag ble det ikke løpetur på meg ettersom jeg løp i går. Ser at jeg burde ha sett på værmeldingen før helge, for været i dag hadde vært helt fantastisk å løpe i.

Det er helt fantastisk å løpe når frosten har kommet og det er sol. Når det er skikkelig barfrost er det fantastisk å løpe på myrene i skogen. Myrer som har frosset og som bærer godt.